Irsk Ulvehundklubb Norge
Det er ikke mye som slår følelsen av å komme hjem med en liten valp. Det å få lov til å begynne å kjenne og forme et nytt lite individ som forhåpentligvis skal være med deg i mange år. Man planlegger og fikser for å gjøre alt så bra som mulig. Ukene går og det er et evig styr med vaskekluter og bøtter, men uansett et fint og kjært «styr». Det er mye å trene på, kloklipping, tannbørsting og pelsstell. Men alt er fred og fryd, og livet leker.
Så helt plutselig er den der – KLUMPEN! Fra en dag til den neste har den dukket opp på valpen eller unghunden. Klumpen, kulen, den væskefylte hevelsen som helt plutselig bare er der. På albuen, på hasen eller på rumpebeinet. Hva hendte?
Væskeansamling i bursa (slimsekk) og/eller senekjede.
Lett væskefylt slimsekk som beskytter vev på utsatte steder.
Betennelse i en bursa (slimsekkbetennelse).
Hygrom kalles det, den væskefylte hevelsen som plutselig dukker opp på spesielt utsatte steder på storvokste hunderaser, områder som utsettes for gjentatte slag eller belastninger. Oftest opptrer dette på albuene, men noen ganger også på hasene (leddet nederst på beinet), eller til og med på rumpebeinet ved haleroten. En liten hevelse bruker å være første tegn på at noe er på gang.
Denne hevelsen som oppstår er kroppens egen måte å beskytte underliggende ledd og skjelett som ofte og gjentatt utsettes for valpens uvørne og klomsete måte å kaste seg ned på gulvet uansett hvor den er, ofte langt fra madrassene og teppene vi så omsorgsfyllt har lagt ut over hele huset. Hygrom forekommer oftest fra omkring 12 ukers alder og til hunden er cirka 1½ år. Hygromen på rumpebeinet kan komme allerede så tidlig som i 9-10 ukers alder.
Ved leddene eller den utstikkende skjelettdelen finnes det noe som kalles en «bursa», en slimsekk som inneholder en litt seig og veldig glatt væske, kalt «synovialvæske». Med sin glideflate minsker den friksjonen og gjør det lettere for muskler, sener og skinn å bevege seg og gli lett over skjelettdelen eller leddet. Ved albuen hos en irsk ulvehund kan den friske og normale bursaen være så stor som en flat bordtennisball.
Om bursaen utsettes for gjentatte smeller eller annen ytre belastning, kan en væskefylt bursa oppstå. Kroppen produserer væske på det utsatte stedet for å vattere og beskytte det underliggende vevet – et hygrom har blitt dannet. Hygrom kan også oppstå fra noe så bagatellmessig som de gjentatte støtene som oppstår i leddet når den lille valpen eller unghunden gjentatte ganger springer og hopper på hardt underlag. Det spekuleres i om det kan finnes en arvelig disposisjon for hygrom siden en del linjer ser ut til å være mer utsatt enn andre.
Hygrom forårsaker vanligvis ingen permanent skade. De går som oftest tilbake av seg selv, de absorberes av kroppen i løpet av et halvt års tid. Den konservative (ikke kirurgiske) behandlingen består av å iherdig få hunden til å ligge på myke underlag for å minske irritasjonen på det underliggende vevet i leddet. Du kan også prøve å avlaste de utsatte stedene ved å vattere leddene fysisk. Det finnes en mengde ferdiglagde beskyttelser å kjøpe, såvel som hjemmelagde. Massasje kan iblant hjelpe til med å spre væsken ut i det omkringliggende vevet og redusere hevelsen. Om huden blir rød, tørr eller irritert kan du prøve å massere inn litt mykgjørende krem for å hjelpe huden til å å holde seg hel og frisk.
Det er anbefalt å la hygromet være helt og intakt. Ikke la veterinæren punktere og drenere uten veldig sterk grunn, som for eksempel infeksjon eller stor fare for underliggende vev. Infeksjonsrisikoen er veldig stor når man åpner opp et hygrom, og det blir lett komplika- sjoner i etterhånd. Det å få en infeksjon i leddet kan være kritisk for en storvokst rase i enorm vekst.
Et hygrom på albuen kan bli stort som en grapefrukt. Man skal være oppmerksom på at hevelsen noen ganger kan bli så stor og spent at den kan gjøre at blodtilførselen til det utsatte området blir nedsatt. Det kan også oppstå betennelse i væskeansamlingen eller bursaen. Hygromet går da over til å kalles for en «bursit», en betennelse i «bursaen».
En bursitt kan gjenkjennes på at hevelsen øker i størrelse og blir varm, hard og øm. Hunden kan bli trøtt og sløv, få feber og nedsatt appetitt. Da er det rett til veterinær med hunden! Forsøk aldri å punktere klumpen selv. Alle infeksjoner og betennelser, spesielt i nærheten av ledd, skal tas hånd om av veterinær og fagfolk. Vær obs på at en bursit ikke nødvendigvis kun kan oppstå hvis hunden har en hygrom med klump/ hevelse, den kan oppstå uten ytre tegn også.
Oppdretteren din vil også være behjelpelig med råd og tips for akkurat din valp.