Irsk Ulvehundklubb Norge
Lungebetennelse hos irsk ulvehund er en livstruende tilstand, og i dag en av de vanligste dødsårsakene hos hundene våre. De siste årene har det derfor vært gjort mye for å få vite mer om årsaken til at våre hunder blir så hardt rammet og ofte får lungebetennelse igjen og igjen. Mistenker du at din irske ulvehund har lungebetennelse, er det viktig å få hunden til veterinær umiddelbart. En tilsynelatende frisk hund kan dø av lungebetennelse i løpet av få timer. Lungebetennelsen må behandles med bredspektret antibiotika, fortrinnsvis intravenøst, for at hunden skal bli kvitt den livstruende infeksjonen.
Noen varianter av kennelhoste utvikler seg ofte til lungebetennelse hos irsk ulvehund. Husk å vaksinere hunden jevnlig mot det.
På grunn av ulvhundeieres økte kunnskaper om symptomer og tidlig behandling, ser vi i dag en reduksjon i antall dødsfall knyttet til akutt lungebetennelse. Det er derfor veldig lurt å gjør alle som har omsorg for hunden kjent med symptomene. Også de som eventuelt skal passe den for deg i noen dager. Du kan printe ut denne lettfattelige guiden å gi dem. Du finner guiden her.
De første symptomene på lungebetennelse er vanligvis slapphet og manglende appetitt hos hunden. Noen hunder får feber, av og til svært høy, mens andre ikke får det. Noen hunder får også en slags omvendt nysing, mens andre igjen oppfører seg som om det er noe som plager dem i nesen. Det sikreste tegnet på lungebetennelse er at hunden senker og strekker nakken, og holder hodet i flukt med ryggen for å få oksygen. Du kan se et typisk eksempel på dette her (video).
Selv om symptomene kan være svært forskjellige, er det aller viktigaste du kan gjøre for å hunden å få den til veterinær umiddelbart om du mistenker lungebetennelse. Mange veterinærer er dessverre ikke klar over hvor farlig lungebetennelse kan være for en irsk ulvehund, og kjenner heller ikke til at de syke hundene ikke nødvendigvis har vanlige symptomer på dette. Trenger du hjelp med å få formidlet viktigheten av rask behandling, ring oppdretteren din og be om hjelp. Det anbefales også sterkt å snakke/informere din faste veterinær om dette, helst FØR hunden din eventuelt skulle bli syk.
Rask behandling med kraftig antibiotikakur er helt avgjørende for utfallet. Det bør behandles med to eller tre typer antibiotika. Hva som virker best på den enkelte hund er avhengig av hvilke bakterier den er infisert med. Det er derfor både lurt og viktig å ta prøver av slimet langt ned i halsen før behandlingen begynner. Det tar bare noen sekunder, men når bakteriene derfra er dyrket, kan prøvene gi svar på hva slags behandling som vil fungere best, og man kan unngå faren for at hundens bakterier blir resistente hvis man skulle trenge antibiotika ved en senere anledning. I tillegg til å behandle med antibiotika er det også god erfaring med damp, coupage (video), tilføring av væske, betennelsesdempene midler, og veldig forsiktig mosjon for hunder med lungebetennelse.
Mange forklaringsmodeller har vært foreslått, og de siste årene har mange tenkt at lidelsen har kommet fordi ulvehunder kan være arvelig disponert for en defekt i flimmerhårene som kalles PCD (Primary ciliary dyshnesia), og kanskje også svakheter i immunsystemet. I tillegg har vi snakket mye om utposing på spiserøret (megaesophagus) og problemer med lukkemuskelen for spiserøret (larynksparalyse) som mulige årsaker til gjentakende lungebetennelser.
Et finsk forskningsprosjekt fra 2019 (link) ga oss noen nye svar. Dr. Sanna Vitanen og hennes medforskere undersøkte 11 ulvehunder som har hatt gjentagende lungebetennelser. Funnene har de sammenliknet med funn fra 25 friske ulvehunder, 28 andre mynder og 16 hunder fra andre grupper. Forskerne har gjort et uttall undersøkelser på hundene. Det er tatt røntgenbilder, CT av brystet, analyse av flimmerhår med elektronmikroskop, og bronkoskopi. Funksjonaliteten i svelget er også sjekket. I tillegg er det tatt prøver for å sjekke kvaliteten på immunforsvaret og slimprøver for å avdekke bakteriekulturer. Med andre ord er alle tradisjonelle metoder brukt for å finne svakheter som kan forårsake gjentagende lungebetennelser.
Resultatene kom som en overraskelse. Ingen av hundene hadde påvisbare svakheter i immunsystemet og ingen hadde PCD. Derimot hadde nesten halvparten av hundene en svakhet i svelget som kan føre til oppstøt og at innhold fra svelget kan komme ned i lungene. Tre av hundene hadde larynksparalyse, mens to av hundene hadde esophageal hypomotility, som er en samlebetegnelse på mange problemer med svelget som kan føre til oppstøt. Det er imidlertid usikkerhet om diagnosen på flere av disse hundene. Forskerne vil ikke avskrive problemer med svelget som grunn til lungebetennelser, men mener dette ikke er det viktigste.
Det mest oppsiktsvekkende var at 10 av de 11 hundene hadde utviklet bronkiektasi, noe forskerne mener er en avgjørende grunn til at hundene får gjentatte lungebetennelser. Bronkiektasi er en lidelse som gir forstørrelse og herding av bronkiene. Dette fører både til økt slimproduksjon og dårligere evne til å frakte slimet ut av lungene. Gjentagende lungebetennelser er en vanlig konsekvens av sykdommen.
Bronkiektasi kan diagnoseres med CT-scanning av lungene, og hos hund vil lidelsen kunne holdes i sjakk med antibiotika. Det er likevel viktig å vite at det er en kronisk lidelse, og bruk av antibiotika må avveies mot risikoen for resistente bakteriekulturer og konsekvenser dette kan ha for både den syke hunden, resten av flokken og menneskene den omgås. Årsaken til at ulvehunder ser ut til å utvikle bronkiektasi oftere enn andre som har hatt lidelser i luftveiene, er ukjent. Forskerne mener lidelsen er utviklet, og ikke medfødt. Sanna Vitanen forsikrer at forskningsarbeidet på lungebetennelse hos irsk ulvehund fortsetter, og det er håp om ytterligere kunnskap i løpet av de kommende årene.
Har du opplevd lungebetennelse på din irske ulvehund, kan du dele kunnskap med de finske forskerne og hjelpe til med å finne årsaker til lidelsen
Dette informasjonsarket fra den britiske Irish Wolfhound Health Group gir nyttig informasjon til både eiere og veterinærer.