Irsk Ulvehundklubb Norge Logo

Irsk Ulvehundklubb Norge

SøkeområdeVis/Skjul meny

Spesialen 1979

Dommer: Susan Hudson
Brabyns (GB)

Et utmerket utstillingssted, en svært effektiv ringsekretær, og min skriver som snakket og skrev engelsk så bra, alt dette og fint vær i tillegg.

Jeg erfarte at hundene hadde blitt bedre hva kvalitet angår siden sist jeg dømte i Norge. Det var flere virkelig gode hunder, og flere holder på å vokse opp. Jeg tror at litt mer «handling» og trening ville ha hjulpet en del av hunder. 5 minutter trening pr dag kan utgjøre forskjellen mellom en hund i toppklasse og de andre. At både beste hanhund og beste tispe tilhørte Vigdis Larsen illustrerer dette: begge hundene ble presentert i utsøkt tilstand og ble «handlet» på en nydelig måte. Tispen, Nord Ch Silva Driella ble hardt truet av Int Nord Ch Petasmeade Beth, som hadde bedre bevegelser, men som ikke helt har den samme framferden som Silva.

Bevegelsene var det svake punktet over hele linjen. Selv eier jeg hunden Int. Ch Petasmeade Chieftain of Brabyns, som har noe av de flotteste bevegelser blant ulvehunder, og derfor er jeg vel spesielt oppmerksom på nettopp bevegelsene på hundene.

De verste feilene var kuhasethet og innovervendte poter i fronten, samt noen temmelig svake håndledd her og der. Du kan ikke få en dårlig hund til å bli bra, men med omhyggelig øving og trening kan du gjøre den bedre, og en god hund dårlig presentert og overmosjonert mens den var ung, kan bli ødelagt.

Yngste valp, Albion, lovet godt, og på det utviklingstrinnet han er, kan han ledes fram til toppen – eller bli ødelagt. Dette vet eieren om og jeg ønsker ham derfor lykke til.

Både hannhundene og tispene i valpeklassene hadde nesten alle de samme feilene i bakparten i varierende grad, men dersom dere er omhyggelig med fôring og trening, vil flere av dem kunne forbedre seg en god del.

Den beste valpen, Petasmeade Sapphire, var virkelig bra og jeg er sikker på at den ender opp som champion. At hun var litt tilbakeholdende var hovedsaklig førerens feil, da hun led av ring-nervøsitet. Den beste kuren for dette er å gå inn i ringen overbevist om at din hund er den beste.

Unghundklassen var noe skuffende. Petasmeade Galahad er en hanhund med framtidsutsikter. Han har et bra eksteriør og han har på langt nær vokst fra seg ennå. De to andre hanhundene, brødre, hadde dårlige bakpartier.

I åpen klasse var det to hunder som lovet bra, men begge hadde feil, den ene en dårlig munn og den andre flate ører og krøllet hale. Sistnevnte fikk 1. plassen da krøllet hale ikke er en så graverende kroppsfeil som en misformet munn. Framsynte oppdrettere som har hunder med disse feil bør studere stamtavlene meget omhyggelig før de plukker ut avlshannen.

Championklassen var en fornøyelse å se, og vinneren viste meget høy kvalitet. Jeg er sikker på at brukt med omhu på gode tisper kunne den gjøre mye for å forbedre rasen, noe som all denne utstillingsvirksomheten egentlig dreier seg om.

Nord Ch Franshaw Doulagh har en storslått likhet med sin far, men denne dagen manglet han imidlertid vinnerens «flytende linjer». Muligens ville litt lavere vekt kunne forandre på dette. Den tredje, også en Int Ch Innsetlias Dream Boy, var en kraftig og sunn hund, og hadde han vært noen centimeter lenger i ryggen, ville det vært vanskelig å finne feil på ham. De øvrige hadde mindre feil i bevegelsene.

Veteranhannen var en utmerket type, men dårlig bitt dro ham ned.

I unghundklasse tisper var det lett blanding. Ballyshane Bloom synes å være en meget lovende tispe, og fra samme kennel; Ballyshane Christel, om enn noe liten, vil nok kunne utvikle seg en meget pen tispe. De fleste av de andre beveget seg dårlig bak eller hadde rette skuldre.

Åpen klasse tisper: Vinneren har alt som en champion trenger; en virkelig godt skapt kropp, nydelig lang hale og slik sammensatt at hun beveger seg med full kontroll. Svens Ch Innsetlias Facination kunne under andre omstendigheter ha vunnet da hun beveger seg nydelig, men hun manglet fullstendig vinnerens balanse.

Championklasse tisper var alle virkelig gode champions, og de bidro til å høyne standarden. Nord Ch Silva Driella måtte kjempe hardt for seieren, men da hun tok seg strålende ut og beveget seg fint til siste stund, og hadde det lille anstrøket av «glamour», avgjorde det at hun kom foran Int Nord Ch Petasmeade Beth, som jeg tror ikke var helt i pels. Nr. 3. N Ch Zue Zalome ødela sine sjanser ved å bevege seg litt for trangt bak til å få den rette balansen. Det vakreste hodet med god balanse hadde N Ch Brabyns Tain, men da hun hadde løpetid, forstyrret det hennes konsentrasjonsevne.

Den virkelig store overraskelsen kom med veterantispen Wenwils Cula McCarty, som med litt mindre vekt ville vært en alvorlig utfordrer til enhver champion. Da hun er en typisk avlstispe, håper jeg hun kan produsere noen champions.

Jeg håper at alle utstillerne, om de nå vant eller ikke, vil ha nytte av å få vurdert sine hunders kvalifikasjoner.

Takk for at dere kom

BIS/BIM 1979

BIS ble Flannon Connel, eid og oppdrettet av Vigdis Hansen. BIM ble Silva Driella, eid og oppdrettet av Vigdis Hansen.

Flannon Connel
Silva Driella
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram