Irsk Ulvehundklubb Norge

På grunn av Corona-situasjonen ble Spesialen 2020 flyttet til Brumunddal, og hadde for første gang en norsk dommer.

Jeg vil først av alt få takke ulvehundfolket for at jeg fikk så bra med påmeldinger på årets ulvehundspesial. Med de forutsetninger som foreligger, med stengte grenser og strenge krav til alle involverte, må det være lov å være stolt av at over 40 hunder kommer og spør hva jeg mener om dem.

Dagen startet med valpeshow, og av de syv påmeldte falt valget på den unge tispen med den unge handleren. Tispen har alle detaljer på plass, og hun beveger seg med et steg som ikke er så vanlig å se hos en så ung hund. Handleren gjorde en veldig god jobb med å vise hundens potensiale. Lykke til med en lovende valp fra et bra kull!

Blant de 10 fremmøtte hannhundene er det jo bare å innse at Cormacs Tariq er i en klasse for seg selv. Han er en stor og imponerende hund, og han ter seg som om han eier ringen. Med en sunn konstruksjon og en slik utstråling kommer en langt i utstillingslivet. 

Som nest beste hanhund plasserte jeg Knut Olav Wille og Øivind Berg Larsens hannhund fra åpen klasse. Også han holder veldig høy kvalitet, men han havner i skyggen av vinneren på hjemmebane. 

Det var totalt 21 tisper som ble bedømt. Dette var overveiende veldig bra tisper. Min vinner fant jeg i åpen klasse. Jeg fikk gå over denne tispen da hun var junior, og hun har utviklet seg akkurat som jeg trodde den gangen. Hun stilte på Spesialen med dagens beste front og forbryst. Men i kampen mot Tariq kom hun til kort. Han var uten tvil dagens beste hund.

Så noen ord om status på rasen, som jeg ser det. Etter min mening er det skjedd en god utvikling angående det som er blitt påpekt om underkjever og tenner som går opp i gommen.  Jeg så dette bare på et par valper, og regner med at på disse vil dette rette seg ved 8-10 mnd alder. 

Jeg er også positiv angående pelskvaliteten. Jevnt over stri, god pels som vil fungere sånn som den er tenkt.

Men det jeg ikke er så imponert over er fronter. Det er veldig mange framskutte skuldre og rake overarmer. Dette gir jo også en kort nakke og i mange tilfeller også ustabile albuer.  Det var også en del smale og for grunne brystkasser å se. Dette bør nok oppdretterne ta tak i. En god venn av meg sa en gang: «En god front er det vanskeligste å lage og det letteste å miste.» Noe å tenke på for dere som lager disse flotte hundene. 

Ellers vil jeg si meg stort sett fornøyd med overlinjer, halefester/kryss, bakparter og poter. Klart det var noen høye haler å se, men dette var omtrent bare på juniorer og unghunder.

Alt i alt var Spesialen en veldig positiv opplevelse, ni år etter at jeg hadde min siste ulvehund. Trivelig stemning rundt ringen og flinke arrangører. Jeg vil igjen takke alle involverte. Jeg hadde en flott dag!