Irsk Ulvehundklubb Norge

Til tross for utfordrende tider lot det seg gjøre for Ulvehundklubben å avholde sin «store» spesial slik tradisjonen har vært i veldig mange år. Og dommer, ja, det var altså meg. 

Sist jeg var på Gol camping og ulvehundutstilling var da jeg var dommerelev for  Anthony Killykeen Doyle i 1997. Jeg ble fortalt at han fremdeles har rekordanmeldelsen på Gol spesialen. (92 stilte hunder, red. mrk).

Ikke noe er bedre enn å ha mange hunder å lære fra, og. Doyle var en utmerket læremester.

Ingen rekord

Men, nå var det altså min tur, jeg tror ikke jeg satte noen rekord, for færrest anmeldte. Det kan jeg jo være stolt over om ikke annet. 

Som både jeg, og alle dere andre vet, så var utstillingen kun åpen for landsmenn. Dermed var jeg tilfreds med antall hunder som var påmeldt. Klubben bestemte seg derfor for å gjøre dette til en todagers-utstilling med et ettermiddagsshow for valper på lørdag og øvrige søndag. 

Gol bød på utmerket vær, men ikke noe vær som ulvehunder trakter etter. Ei heller noen på to ben. 30 varmegrader i Gol er varmt! 

Med slike temperaturer ble det litt vel tøft for noen av hundene å skulle by på seg selv på aller beste måte, forståelig nok. 

Stemningen var hele tiden god, organiseringen utmerket. Det var også serveringen. 

Jeg er svært glad i kaker, og sveler. Flinke kakebakere og svelestekere. 

Jeg hadde forberedt meg på aller beste måte, det som alltid tilfører meg kunnskap er å lese gjennom Eva Söderqvists (kennel Westmount) dommerkompendium, som hun laget for mange år siden. 

Hennes illustrasjoner, i all hovedsak bilder, samt hennes forståelse av standarden, er utmerket. Hun var selv en strålende oppdretter med mange flotte hunder, og hun var som man sier på engelsk, «very outspoken». 

Bekymringsfullt

Det å avle flotte ulvehunder er utfordrende, svært utfordrende. Å skulle avle disse store flotte, sunne, velbygde og velgående hundene som skal ha en kombinasjon av kraft og samtidig tilstrekkelig eleganse for å være en mynde, det er jammen ikke lett. 

På årets utstilling fant jeg store variabler, ikke uventet, men samtidig bekymringsfullt.

Hvorfor, jo fordi det spenner for mye mellom det å være en svært god representant for rasen, til det motsatte. 

«Points of merit»

Ulvehundfolket har selv, for veldig mange år siden laget en 16 punkts liste med hva som er aller viktigst når man skal bedømme ulvehunder. Punkt nummer én er type! 

Dette er noe jeg er fullstendig klar over at dere alle vet, men så er da det store spørsmålet, hva er bra type? 

Punkt to omhandler størrelse og en imponerende helhet, tre er bevegelser. Grunnen til at jeg nevner disse tre punktene er at de sammen summerer opp veldig mye av ulvehundens helhet. 

De øvrige punktene er mer om detaljer, detaljer som går fra å være svært viktige til ikke fullt så viktige.

Vakker mynde

Jeg ser alltid etter helheten på alle hunder jeg dømmer og setter dette aller høyest på min prioriteringsliste. 

Om helheten stemmer så stemmer også proporsjonene. 

De beste hundene denne helgen er utmerkede representanter for rasen, men jeg skal være ærlig og si at jeg savnet topphunder. Disse er sjeldne, dessverre. Jeg vil bli imponert av en ulvehund, nettopp fordi den er et kunstverk når alt stemmer. Også fordi jeg vil ha en stor hund foran meg, men som samtidig får meg til å tenke på «hvilken vakker mynde» dette er. 

I forhold til størrelsen på denne rasen er det utfordrende å få flotte hunder i stående til også å være flotte i bevegelse. Så var det også med noen hunder på Gol. Flotte i stående, faller sammen i bevegelse, eller simpelthen beveger seg dårlig. 

Holdningen skal være stolt, på en naturlig måte. For mange motsetter seg å bære hodet høyt, da er den naturlige delen av det å ha en stolt holdning borte. Stress er også en medvirkende faktor, og ikke noe man ønsker. 

Kudos til oppdretterne

Ettersom man i en ulvehund også vil ha en mynde må jeg få nevne viktigheten av underlinjer. Underlinjen er med på å skape linjer, det holder ikke å bare ha en fin overlinje. Dette er noe det fins rom for forbedring av. 

Endel tunge hoder med påfølgende tunge ører. Positivt, tenner og bitt. Dette var noe som gledet meg, jeg har dessverre sett, og dømt, for mange ulvehunder med dårlige tenner/gummer/tannhelse i svært ung alder. Kudos til oppdretterne for dette. 

Mange gode pelser med korrekt struktur, noen renere enn andre. For det meste tilfredsstillende temperament, her fins det ikke noe rom for fravikelse. 

Takk

Takk til alle som stilte sine hunder for meg, gratulerer til vinnerne, lykke til til alle andre.

Jeg håper at det finnes noen ildsjeler der ute som vil være med på å avle frem flotte rasetypiske ulvehunder. Rasen trenger det, ikke til forakt for de som allerede er involvert. Men, registreringstallene er bekymringsfulle lave og har vært det i flere år. 

Det tar tid og krefter (og penger) å avle flotte hunder, men når man får det til er det veldig tilfredsstillende, og ikke minst, motiverende.

Åge Gjetnes, dommer