Irsk Ulvehundklubb Norge
Tilstede: Eva Matre, Eivind Øverli Holm, Aud-Ingrid Fure og Monica Jensen Seland.
Meldt forfall: Espen Uvaag og Kristell Edvartsen. Saken er drøftet med Espen i forkant av styremøtet og hans meninger er også vektlagt.
Inhabil og ikke til stede: Per Arne Flatberg
Får begynne med takk for sist. Grunnen til jeg skriver er at mitt leserinnlegg til Ulvehunden er blitt sensurert av redaktøren. Som dere ser av innlegget så er det ment som informativt og opplysende for klubbens medlemmer. Et leserinnlegg som ikke støter noen personer eller er ufint på andre måter. Problemet er tydeligvis politisk hvor red. Anne Birgitte og også Per Arne har en annen mening enn meg og det må de gjerne ha. Tillater styret at redaktøren kan sensurere «politiske» innlegg på denne måten. Hva med Hundesport – og innlegget til Astrid Indrebø. Der tar hun opp noe av det samme som jeg belyser. Der er det ingen som sensurerer hennes innlegg. Det er kanskje større takhøyde i den redaksjonen enn det er i Ulvehundens redaksjon. Er det kanskje for de hun er en av de beste på sitt område i Norge og NKK ser det som viktig at hennes meninger kommer ut. I ly av dette så ser jeg det som trist at Anne Birgitte ikke ønsker mitt innlegg i «sitt» blad.
Hvis redaktørens handlemåte får styrets velsignelse så vil uansett mitt innlegg komme ut offentlig. Vi kan ikke ha det sånn i klubben at hvis noen har et annet politisk ståsted med henhold til avl og oppdrett, så får de respektere andres syn på dette området.
PS! Dette vil bli tatt opp på Østland Nord sitt medlemsmøte 5. desember. Anne Birgitte henviser innlegget ti styret og helsekomiteen. Når det gjelder helsekomiteen så har den ikke vært aktiv på flere år.
Av Odd Myhre
Hvorfor vi driver med hundeavl kan være så mangt. De seriøse oppdretterne har et ønske om at målet i hundeavlen er funksjonelle, sunne hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet. I de få ordene ligger det mye, som du som oppdretter kan spinne videre på. De fleste oppdrettere reiser på utstilling for å få en bedømmelse av forskjellige dommere og for å få en «objektiv» uttalelse av sin hund.
Hvem skal så brukes i avl? Er det bare de hundene som tilsynelatende ikke har noen heftelser ved seg og i utgangspunktet er «friske» og godkjent av klubben. Det er ikke gitt at en hund som har AD/HD papirene i orden nødvendigvis er en sund og frisk hund. Eller kan en hund som er en topp representant for rasen, men har en heftelse ved seg brukes på en riktig og fornuftig måte? Dette har i årevis vært en diskusjon i klubben. Kanskje er tiden moden for en ny og nyansert gjennomgang av sykdomsbildet som har hengt ved rasen i lang tid. Hunder er bærere av en sum arvelige anlegg, hvorav flere kan resultere i, eller betinge anlegg for sykdommer eller lyter.
Hvordan skal så oppdrettere i Norge forholde seg til omverdenen. Er det bedre og bruke en hannhund eller - tispe for den saks skyld utenfor landets grenser som ikke er røntget eller helsestatus er ukjent? Meg bekjent så er det bare i vår klubb at det testes konsekvent for AD/HD og er åpne på alle resultater, bortsett fra noen enkelte oppdrettere «der ute». Frankrike er vel på vei. Vi har hatt mange forespørsler fra mange land om bruk av Tariq og nå kommer det til å dreie seg mye om han: Vi har vært ærlige på og opplyst om at han har grad 2 på AD. Når vi så sier at om du ønsker å bruke ham må du fri-røntge tispen din. Da faller omtrent alle ifra for det er tydeligvis ikke mange som ønsker eller rettere sagt tørr å gjøre det. Andre sier igjen at dette problemet finnes ikke på rasen i vårt land. Slik er bare trist å høre. Jeg er sikker på at Norge har minst AD/HD av alle. Det har vært en stor oppmerksomhet på AD/HD i Norge i lengre tid, mens andre sykdommer som er et større dagligdags problem forbigås i stillhet. Ta for eksempel matallergi. For eier og hund kan dette være et mareritt. Sannsynligvis er dette også et arvelig problem som det ikke blir tatt så mye omsyn til. OCD skal vi heller ikke glemme. Det er en gjenganger og som ofte gjør at unge hunder blir haltende i tidlig alder. Er det ikke på tide for klubben og helsekomiteen å invitere nettopp - nedenfor nevnte person til et seminar angående nevnte problematikk og hvordan vi i så fall kan håndtere den.
BILDE
De fleste hundefolk kjenner til Astrid Indrebø. Hun er veterinær, foredragsholder for NKK siden 1996 og skrevet mange bøker, bl. annet Hund Avl og Helse. Hun er mangeårig oppdretter av Newfoundlandshunder. Hun sier i nr. 20 av Hundesport i september: Kunnskap og kompetanse framfor forbud og restriksjoner. Vi var så heldig å sitte ved samme bord som henne ved utdeling av Norsk Kennel Klub’s oppdretterpris i 2015. Vi var ute i samme ærende. Da fikk vi snakket en del med henne om AD/HD problematikken. Vi hadde samme syn på at virkelig gode hunder som kunne tilføre noe til rasen ikke skulle utelukkes i avlen. Hun skriver også i Hundesport: Jeg har aldri hatt troen på at strenge regler og påbud er veien å gå. En strategi kan ses på som en veiledning. Det var nettopp slik vi solgte den til FCI. Jeg synes at klubben skal lytte til hva en ekspert på genetikk og avl har å si.
Da er vi tilbake til Tariq med hans lyte. En hund som junior ble 2. beste hannhund på World Dog Show i Leipzig. Året etter ble han World Dog vinner i Amsterdam. Han ble også Crufts-vinner som unghund på verdens største hundeutstilling i Birmingham. BIS på NKK i Trondheim og BIS 3 på SKK i Sverige. Han er også blitt årets mynde i Norge for å nevne noen av hans bravader. En slik hund er det at enkelte oppdrettere og enkeltpersoner ikke synes er kvalifisert for avl. Nå er han likevel blitt brukt en gang, så gjenstår det å se om han fører si lyte videre eller om han på en positiv måte vil prege kullet eksteriørmessig. Om det skulle skje at en av valpene skulle arve hans lyte så skrives det avlssperre på vedkommende hund. Det gjenstår å si at ved siden av at han er en rollemodell for rasen så har han også det herligste gemytt du kan tenke deg.
Hensikten med dette stykket er blant annet å få enkelte mennesker og oppdrettere til å tenke seg om og at klubben bør vurdere hvert enkelt tilfelle. Hvis man bare vurderer i sort og hvitt så lykkes man sjelden i avl. Det er ikke alt for vanskelig å få til et kull, men hva har man å vise til hvis man ikke evner å få med seg hva nettopp min tispe trenger- og mangler. Hva kan så den utkårede hannhund tilføre min tispe. En hannhund liksom tispen har både plusser og minuser. Da er det viktig at «myrsnipa» i deg ikke blir altfor dominant. I avl så må du kjenne linjene bak i begge ledd. Når dette er sagt så er det ikke fritt frem for hvem som helst hund som har ei lyte. I slike tilfeller er det ikke bare oppdretterens egen mening som avgjør, men resultater/kritikker fra flere forskjellige dommere som det må legges vekt på. Med kunnskap og ærlighet er det som oftest greit å avle vekk arvelige lidelser eller holde de i noenlunde i sjakk.
Tariq er en sjelden stor og kraftig hund og har passert en alder på 4 1/2 år, men har til dags dato ikke hatt noen problemer med albuer eller halting. Tvert om så har han som oftest blitt tatt ut i beste bevegelser på diverse spesialer i inn og utland. Vi må lære oss å se helheten og ikke være ivrig etter og straffe en hund og rasen hvor handicap er kjent og som samtidig er en flott representant for rasen. Det er fullt ut mulig å gjøre dette til noe positivt.
PS! «Myrsnipe» er fra sagnet om en fugl som synes best om sine egne barn.
Så gjenstår det å ønske alle lesere en riktig God Jul og et Godt Nytt År – og så håper vi på bedre muligheter til å treffes i 2021!
Styret er kjent med innholdet i e-postutvekslingen mellom Odd Myhre og Anne-Birigtte Larsen i forkant av denne henvendelsen.
Styret vurderer at et innlegg fra en oppdretter med lang erfaring som får et slik innlegg på trykk kan gi signaleffekter til andre og nyere oppdrettere slik at det igjen kan føre til at de etiske retningslinjene ikke blir fulgt.
Styret mener videre at påstanden om det er et politisk motiv fra redaksjonen å ikke trykke innlegget ikke medfører riktighet. Dette med bakgrunn i sak 29/20-21 der det var ønske om å trykke innlegg om de etiske retningslinjene i Ulvehunden, men da med et annet innhold enn det som blir skrevet om i dette innlegget. Redaksjonen kommuniserte da med forfatteren av innlegget og innlegget ble skrevet om slik at de etiske retningslinjene ikke ble et tema. I stedet ble det oversendt styret og behandlet som en sak på styremøte.
Vedtak: Styret stiller seg bak avgjørelsen til redaksjonen og viser samtidig til styrevedtak i sak 37/20-21 der styret ikke ønsker å legge føringer for hvilke avgjørelser redaksjonen skal ta.
Monica svarer Odd Myhre per e-post.